DNA-testing som dokumentasjonsprosjekt

Å sikre kilder for ettertiden: En appell til alle slektsgranskere

Hvor ofte har du i slektsgranskingen vært frustert over manglende kilder: kirkebøker som har blitt borte i brann, eller fotoalbumer og privatarkiv som noen fant ut at de ville kaste.

Har du tenkt over at DNA er en kilde på lik linje med disse?

Hva om dine etterkommere sitter om hundre år og lurer på hvorfor du som slektsgransker ikke sørget for at det ble utført DNA-test på onkel Einar og farmor Hjørdis mens de var i live. Einar var den siste agnatiske (mannslinje-) etterkommer av en gammel linje i Nord-Gudbrandsdal. Farmor Hjørdis kunne i rett morslinje spore aner tilbake til en kjent slekt i Nordland. Og ikke engang du selv ble testet?

Kanskje river de seg i håret av fortvilelse, slik mange har gjort over de brente middelalderskriftene i København og over Eidsvolls tapte kirkebøker? Tapte kilder gjør arbeidet til slekts- og historieinteresserte vanskeligere, og i verste fall er det umulig å komme videre.

En appell til alle som driver med slektsforskning:

Sørg for å bevare kilder for kommende generasjoner, for fremtiden.

Test de eldste i familien før det er for sent!

Djupsnø1

Hvem er det viktigst å teste?

Alle i slekten din eller de du kjenner som er siste nålevende etterkommere i en ren manns- eller kvinnelinje bør man sikre DNA fra, ved å teste henholdsvis Y-DNA og mtDNA.

Ideelt bør alle nålevende Y-DNA og mtDNA-linjer i landet testes for å bli dokumentert – dokumentasjonsprosjekt DNA.

Resultatlister for disse testene ligger tilgjengelig for norske slektsforskere på Norgesprosjektet DNAs lister, med opplysninger om eldste kjente ane i den direkte linje som er testet:

Y-DNA brukes for å kartlegge og verifisere direkte farslinjer (agnatiske linjer), tilbake til samme felles stamfar.

mtDNA brukes for å kartlegge og verifisere direkte morslinjer, tilbake til samme felles stammor.

Les også om valg av testperson.

Comments are closed