Norske navn i slektsdatabaser

Last opp en god GEDCOM-fil til FTDNA-kontoen

Vi anbefaler sterkt av våre medlemmer av Norgesprosjektet DNA laster opp en GEDCOM med alle direkte aner opp til 12 generasjoner.

Hvis du har lastet opp en GEDCOM-fil så vil alle navn lagt inn som etternavn automatisk også komme fram i listen over «surnames» på din konto, og synlige for dine treff. Dette er til stor hjelp for å finne felles aner. Å legge inn navnene her ett for ett er fryktelig tidkrevende, så vi anbefaler å laste opp en GEDCOM først. Da behøver man bare gå inn og legge til steder for navnene.

Det er uhyre viktig å forstå norsk navneskikk og hvordan navn «oppfører» seg for å lage en god GEDCOM fra slektsprogrammet, og få til en nyttig liste over «surnames» (etternavn). En slik etternavnsliste vil da inneholde gårdsnavn og ekte slektsnavn, steder, fylke og land. Pass på ikke å legge inn patronymikon (farsnavn) i etternavnslisten.

Bunnefjorden st

Hvordan legge inn navn i databaser for sammenligning

Norske slektsforskere møter et utall av varianter for å legge inn norske navn i en slektsdatabase. Dersom en felles slektsdatabase skal fungere må man ha en felles praksis.

Dette gelder i høy grad også for GEDCOM som lastes opp og vises på din FTDNA profil for dine treff.

Etternavnsfeltet i slektsprogrammer og online databaser

Etternavnsfeltet har en del spesielle trekk:

  • Det genererer automatisk Etternavnssider, der man kan legge inn, redigere og ha informasjon om et spesielt etternavn.
  • Det kommer opp i en Etternavnsliste (index) som kan brukes i søk og for å se hvem som er i slekt.

For et patronym er dette ikke relevant – ikke før navnet begynner å bli brukt som etternavn av typen stivnet patronym, fra rundt 1850 til 1923, eller ved emigrasjon.

Gårdsnavn ligner mest på slektsnavn

Nordmenn hadde i utgangspunktet tre navn: fornavn, patronymikon og gårdsnavn. Det er gårdsnavnene som er de som ligner mest på arvede slektsnavn i mønster og form, og det er disse navnene som skal legges inn i «etternavn»-feltet i et slektsprogram og i slektsdatabaser.

et slektsnavn:

  • kan brukes til å følge slektslinjer gjennom generasjoner
  • er felles for en familie
  • kan studeres for å finne ut mer om familiens opphav og bør i åpne slektsdatabaser på nett ha en slektsnavnside med informasjon

et patronym:

  • er forskjellig for mor, far og barn
  • kan ikke brukes for å følge generasjoner – navnene veksler for hver generasjon
  • kan ikke studeres for å finne ut noe særlig om slektens opphav (annet enn som fornavnstudier) og bør ikke ha egne slektsnavnsider på nettet

et gårdsnavn:

  • kan brukes til å følge slektslinjer over generasjoner
  • er felles for foreldre og barn
  • kan studeres for å finne ut noe om slektens opphav, og bør ha egne gårdsnavnsider (altså etternavnsider) i åpne slektsdatabaser på nett

Dersom man fører opp patronym i etternavnsfeltene vil det generere helt ubrukelige «etternavn» på listen i din FTDNA-konto, og ubrukelige «slektsnavnsider» i slektsdatabaser på nettet. Et patronym oppfører seg aldri som et slektsnavn. Gårdsnavnene fungerer derimot på flere måter tilsvarende et slektsnavn, med ett hovedunntak: Det er et adressenavn som endres når folk flytter på seg. Alle gårdsnavn for en person bør dermed føres opp i slektsdatabasen: gårdsnavn ved fødsel/der personen er fra i hovedfeltet for etternavn, og alle senere gårdsnavn som alternative navn, med datoer dersom mulig.

Slik legger du inn navn i slektsprogrammet:

  • «Fornavn»: Alle fornavn/døpenavn og patronymikon
  • «Etternavn»: Gårdsnavn ved fødsel, eller det tidligste du kjenner til – det faktum at du ikke kjenner gårdsnavnet betyr ikke at det ikke fins et gårdsnavn: søk i kildene for å finne ut (for unntak se egen liste)
  • Alternative Navn: Alle senere gårdsnavn, helst med beskrivelse og datoer osv for å vise når og hvorfor osv

Men jeg har alltid satt patronymikon i etternavnsfeltet?

I din private slektsdatabase kan du selvfølgelig føre navn akkurat som du vil og som du ser mest hensiktsmessig. Nå vet du derimot hvorfor det kan være en god idé gradvis å endre praksis også i egen database.

For en GEDCOM generert for å spore felles opphav gjennom DNA-testing, og for samarbeidsdatabaser online (Geni, MyHeritage, WeRelate, WikiTree etc), er det helt essensielt å bruke gårdsnavnene der det er mulig.

Det vil finnes hundrevis av Ole Andersens i en norsk slektsdatabase, og det er lett å bli forvirret om hvem som er hvem. Om man derimot har Ole Andersen Sukkestad, Ole Andersson Selboskar, og Ole Andersen Stedje, da vet man så utrolig mye mer! Man vil jo ikke registrere bare halvparten av informasjonen heller? Vi ønsker alle at slektsdatabasene skal være så informative og komplette som mulig, og da er det nødvendig alltid å legge inn gårdsnavnene.

Navn tre ledd Veøy ministerialbok 1833

Døpte i Veøy 1833

 

Ministerialbok Gloppen 1699

Døpte i Gloppen 1699

Comments are closed