Patronym og etternavn

Patronymbaserte etternavn slutter på -sen eller -son og kalles som oftest stivnet patronym.

Et patronymikon (pater=far, latin) er et navn konstruert fra fars fornavn. I norrøn navneskikk ble patronym og matronym (morsnavn) dannet ved å legge til  -son (senere -søn og -sen på dansk og norsk) for å vise at personen var «sønn av», og -dóttir (islandsk -dóttir, svensk og norsk -dotter, dansk og norsk -datter) for «datter av». Dette navnet var et beskrivende navn brukt av de fleste skandinaver. I blant ble også et tredje navn brukt, basert på sted eller personlige karakteristikker, for å skille mellom folk.

Skikken med patronymer ble gradvis erstattet med bruk av arvede etternavn for alle de tre skandinaviske land:

  • Danmark mellom 1828-1904
  • Sverige rundt 1900
  • Norge i 1923

Familiene valgte da et fast etternavn, enten et patronym nylig brukt i slekten, eller et gårdsnavn (Norge), et stedsnavn fra familiens bakgrunn, et soldatnavn (Sverige) eller andre navn som passet som familiens etternavn.

Et patronym valgt som familiens etternavn kalles altså et stivnet patronym.

Navn som slutter på -sen er i hovedsak danske eller norske, -son svenske, norske – eller britiske!

Hva med Finland og Island?

Finland er et av de nordiske land sammen med Skandinavia, men det er ikke en del av Skandinavia, og har et veldig forskjellig språk og andre navnetradisjoner. I Finland har arvede slektsnavn vært i bruk i lang tid, ofte i kombinasjon med patronymer.

I Island brukes fremdeles patronymer, og folk har vanligvis ikke arvede etternavn.

  • Skandinavia = Danmark + Norge + Sverige
  • Norden = Skandinavia + Finland + Island

Britiske Patronymer

Britiske patronymbaserte etternavn er vesensforskjellige fra de skandinaviske, siden de ble dannet mye tidligere, og fungerer som ekte slektsnavn med ren patrilinær nedarving (slik som Y-kromosomet).

Norrøn og anglosaksisk/gammelengelsk kultur og (germanske) språk var svært like og nært beslektede. Normannerne kom også fra den samme norrøne kulturen, selv om de hadde gått over til å bruke gammelfransk (romansk) som sitt språk.

Anglonormannerne var blant de første i verden som begynte å bruke arvede slektsnavn med ren patrilineær nedarving (fra far til sønn/barn), for å holde oversikt over familiene, slektskap, eiendom og skatt.

Navneskikken med bruk av patronymbaserte etternavn kom fra den samme kulturen som skandinavisk skikk, men i England og Skottland foregikk overgangen til fast slektsnavn mye tidligere, i perioden mellom 1100 og 1400.

Har du et etternavn basert på et patronym:

Finn ut om det dreier seg om et skandinavisk navn tatt i bruk som etternavn etter 1800, eller et gammelt britisk navn dannet allerede før 1500.

Det vil avgjøre hvilke DNA prosjekter som er relevante for deg.

Nyere etternavn basert på stivnede patronymer

Varianter med -sson, -son, -sen regnes som ett navn.

Disse har alle skandinavisk opprinnelse (norsk, svensk eller dansk) og ble tidligst tatt i bruk som etternavn mellom 1800 og 1923. De kan ikke anvendes til Y-DNA-forskning eller slektsnavnprosjekter.

Følger man farslinjen bakover for disse navnene ender man alltid med å komme til en mann som het Ole, Lars, Karl osv som fornavn – og med et helt annet patronym. Prosjektene i listen over har som mål å finne opprinnelsesland for etternavnet, slik at medlemmene heller kan bli med i de mer nyttige geografiske prosjekter for området, og forske seg videre bakover i linjene.

Gamle slektsnavn basert på patronymer

Disse har britisk opprinnelse, og ble dannet som fast slektsnavn en gang mellom 1100 og 1400. De er veldig nyttige for Y-DNA.genealogi og slektsnavnsprosjekter.

Hvis din direkte farslinje (Y-DNA) har britisk opphav og tilhører et av disse navnene, anbefales slektsnavnprosjekt for navnet.

Liste etter navnets frekvens, med varianter:

  • Wilson
  • Johnson
  • Robinson
  • Thompson – Thomson
  • Jackson
  • Harrison
  • Watson
  • Richardson
  • Simpson
  • Wilkinson
  • Pearson
  • Gibson
  • Atkinson
  • Dawson
  • Hudson
  • Williamson
  • Robertson
  • Henderson
  • Nicholson
  • Robson
  • Hodgson
  • Hutchinson
  • Stephenson – Stevenson
  • Lawson
  • Dickinsons
  • Ferguson
  • Parkinson
  • Morrison
  • Tomlinson
  • Dobson
  • Patterson
  • Sanderson
  • – og mange flere, se omfattende liste hos Debbie Kennett

Patronymbaserte etternavn brukt både  i Skandinavia og Storbritannia

For disse må man kjenne familiens historie for å vite om navnet er:

  • et nyere skandinavisk stivnet patronym – da kan det ikke brukes i slektsnavnstudier; meld deg heller inn i geografisk prosjekt i stedet for slektsnavnprosjekt for navnet
  • et eldre britisk navn – da er det høyst relevant for slektsnavnstudier, meld deg inn i slektsnavnsprosjektet med Y-DNA-test
  • andre muligheter – studer navnets historie innen kulturen navnet er fra

Alfabetisk liste med typiske varianter for områdene, men kontroller alltid geografisk opprinnelse for navnet, for å skille mellom gamle britiske patronymbaserte slektsnavn fra nyere skandinaviske stivnede patronymer:

I Wales ble patronym brukt så sent som i 1813 i enkelte distrikter: Se Welsh Patronymics DNA Project.

Lesja

Hvorfor spiller det en rolle at etternavnet mitt er «nytt»?

Vi tenker oss en person født i 1933, og vi setter gjennomsnittlig generasjonstall på 33 år (3 generasjoner pr 100 år) så får vi:

  • 1833 – 4 generasjoner bakover
  • 1300 – 20 generasjoner bakover

Da oppdager vi også hvor vesentlig forskjellige britiske patronymbaserte slektsnavn (dannet mellom 1100-1400) er fra skandinaviske stivnede patronymer brukt som etternavn (fra 1800-1900).

  • Britiske patronymbaserte slektsnavn har 20-25 generasjoner med ubrutt mannslinje som alle bærer navnet
  • Skandinaviske stivnede patronymer går maksimalt 4-6 generasjoner bakover før navnet endres

Siden Y-DNA og slektsnavnbasert genealogi handler om å finne den eldste kjente felles stamfar i direkte farslinje, vil 4-6 generasjoner sjelden være nok til å belyse linjens opprinnelse.

Les om hvilke prosjekter du bør være medlem av.

Patronymbaserte etternavn i andre kulturer

Det er mange andre kulturer enn den britisk og skandinaviske som bruker eller har brukt patronymer. For hver av dem må man vite hvor langt tilbake i slektshistorien navnene går, for å avgjøre om etternavnet kan brukes i slektsnavnstudier/Y-DNA eller om det ble dannet relativt nylig.

Noen eksempler:

  • Jødiske patronymer
  • Flamske/Hollandske patronymer
  • Walisiske patronymer
  • Polske patronymer
  • og mange flere

Videre lesning

Mark Jobling og forskerteamet ved Leicester universitet har publisert flere artikler og studier om sammehengen mellom slektsnavn og Y-DNA, basert på at slektsnavnene er gamle og nedarvet etter strengt patrilineært mønster.

Jobling: Surname study 2009

Jobling: The Viking DNA-project (ongoing)

Jean Manco: Surname page med mye viktig navnehistorie

Debbie Kennett Surname Handbook

Svenske etternavn

Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) – har en liste over gamle slektsnavn fra familier i Skandinavia, og enkelte av disse har -sen form. Noen av dem er av gammel dansk opprinnelse (gjerne Slesvig-Holstein/Sønderjylland), og kan brukes i DNA genealogi, mens de fleste av dem er først registrert etter 1700.

 

Comments are closed