mtDNA som kontroll av kvinnelinje

av Anne M. Berge

Denne artikkelen sto på trykk i Slekt og Data 2014-2

 

Mitokondrielt DNA arves kun fra mor, og følger dermed den direkte kvinnelinjen bakover, kun gjennom mødre. Dette gjør den velegnet til bruk for slektsforskere, gitt at man vet litt om hvordan man bør teste.

Min tipptippoldemor Nikoline Hansdotter Ous ble født på Stranda utenfor ekteskap. Hun vokste opp hos sin far, og moren Eline/Helene var tjenestejente på Furset, Stranda hos en tante da hun ble med barn. Eline var fra Ørskog, og ikke alle opplysninger om henne har vært tilgjengelig gjennom alle de vanlige kildene. Jeg har blant annet ikke klart finne henne avdød i kirkebøkene, og i bygdebøkene som dekker områdene for hennes slekt, Ørskog og Skodje, er det noe mangelfull og motstridende informasjon om henne. Elines mor Ingeborg Knutsdotter Braute (1774-1831) kan man følge aner for bakover gjennom bygdebøkene, med vanlige forbehold når det gjelder en sekundær kilde.[1]

Oppføringen av datter Nikolines dåp 1822 oppgir mor til Hellene Thorsdatter Braute «af Ørschoug sogn».

Nikoline Hansd Ous døpt 1822 utsn

I FT 1801 finnes «Eline Toresdatter» 1 år og hennes mors søstre er i tjeneste hos dem på Braute i Ørskog, faren (Elines morfar) er enkemann.

FT1801Braute Ørskog

For å være sikker på at jeg har rett Eline og hennes aner bakover, fant jeg ut at jeg ville forsøke en kontrolltest med mtDNA. Alle etterkommere i direkte morslinje fra samme «stammor» skal i teorien ha identisk eller så godt som identisk mtDNA, så da gjaldt det finne en kandidat fra samme linje å teste mot.

Min mors tremenning er i rett morslinje fra Nikoline Ous. Hans DNA-test viste at mt-haplogruppen er T2b21, en gruppe som nok har oppstått for flere tusen år siden og har utbredelse i flere deler av vestlige Europa. For å finne en mot-tester samlet jeg rett og slett all informasjon om anene i rett morslinje: digitalarkivet og bygdebøkene for området ble brukt. Jeg kom fram til eldste ledd i direkte morslinje på 1600-tallet, men som vi vet er feilkildene noe større så langt tilbake, og siden jeg ikke sjekket om opplysningene kunne bekreftes i skifter.

Deretter kartla jeg alle døtre og døtres døtre; alle etterkommere i morslinje jeg fant. Der var bygdebøkene hovedkilde. For å spore videre etterkommere etter 1900 ble forskjellige slektssider på nettet brukt. Vi vet jo at disse kan inneholde mye rot og feil, men de kan likevel være en god kilde til å finne nålevende slekt.

Morslinjen ser slik ut:

  1. Mors tremenning (test kitnummer 183572 )
  2. Hans mor, min bestefars kusine
  3. Hans mormor, min oldefars søster
  4. Tippoldemor
  5. Tipptippoldemor Nikoline Hansdotter Ous (1822- 1906) Stranda, Møre og Romsdal
  6. 3 tipp Eline Toresdotter Braute (1800-) Ørskog, Møre og Romsdal
  7. Ingeborg Knutsdotter Braute (1774-1831) Ørskog, Møre og Romsdal
  8. Elen Arnesdotter Ekroll (1747 – ) Skodje, Møre og Romsdal
  9. Else Rasmusdotter Erstad (1713-1793) Skodje, Møre og Romsdal
  10. Siri Guttormsdotter Skodjevåg (1676-1757) Skodje, Møre og Romsdal
  11. Gjertrud gift på Skodjevåg (ca 1658-1725)

I linjen etter Gjertrud har jeg bare funnet at Siri har etterkommere, men det fins flere døtre, og det er flere mulige kilder å undersøke. Else Rasmusdotter Erstad har flere søstre, og en av dem har en linje fram til i dag.

Alt ble lagt inn i slektsprogrammet Legacy. I betalversjonen av programmet («de luxe») fins en funksjon for å generere slektstavler og oversikter, Legacy Charting. Blant utvalget av etterkommertavler fins DNA-oversikter, som viser alle mtDNA-etterkommere av en valgt kvinne.

Kart for Gjertrud Skodjevågs mtDNA etterkommere, fram til 1910:

Illustrasjon av hvordan Legacy Charting viser mtDNA-etterkommere

Jeg klarte spore opp en person i direkte morslinje fra Else Rasmusdotter Erstads søster, og som hadde lagt inn noe informasjon på en slektsnettside, slik at jeg kunne anta han er slektsinteressert. Via Facebook fikk jeg kontakt, og han syntes dette hørtes spennende ut. Han hadde selv ikke gransket i sin direkte morslinje, så min oversikt var ny for ham. Vi bekreftet at han var dattersønn av hun jeg hadde ført som hans mormor, og linjen bakover derfra fulgte den vanlige slektsgranskingen.

Siden T2b21-testen ikke hadde de aller vanligste verdiene i HVR1 (det første lille panelet på ca 500 SNPs som testes av mtDNA) så tenkte jeg at HVR1-test holdt. Jeg hadde et sett liggende jeg hadde kjøpt via et salg en gang, og sendte det til ham, og noen uker senere var resultatene klare: Fullt treff på HVR1-delen.[2]

T2b21 table

Tabell fra de åpne resultatlistene i Norgesprosjektet, T2b21

T2b21 Norway

Kart over T2b21 i Norge

Sjansen for at den fjerne slektningens mtDNA skulle være identisk om han egentlig stammet fra en annen morslinje er liten, så vi kan gå ut fra at linjen nå er sannsynliggjort, gjennom en kombinasjon av tradisjonell slektsgransking og DNA-testing på enkelt nivå.

mtDNA er dermed egnet som kontroll av vår slektsgransking.

[1] Bygdebøker kan ha svært varierte ambisjonsnivå og grundighet i kildebruk. Kommentaren her er kun generell og gjelder ikke spesielt bygdebøkene som er brukt i denne saken.

[2] I dag selger FTDNA HVR1 +2 som den minste testen, med ca 1000 SNPs og til overkommelig pris.

Vågsdal Romsdalshav ft

Comments are closed