Er mtDNA-tester nyttige i slektsgransking?

av Trond Bækkevold og Ronny Rismyhr Haugen

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Tjukke Slekta 2-3 2012 og i Genealogen 2013-1

I løpet av de siste årene har DNA-testing blitt en del av slektsgranskerens verktøykasse, og mange begynner nå å ta i bruk slike tester. Så langt har DNA-testing for slektsgranskere i stor grad hatt fokus på Y-kromosomtester. Disse har vist seg å være presise og pålitelige når det gjelder å kunne påvise slektskap mellom to slektslinjer, og det lar seg gjøre å si at et slektskap ligger innenfor det vi kaller ”genealogisk tid”. Det betyr at det er et slektskap som vil kunne la seg påvise i kildene. Svakheten med Y-kromosomtesten er at den bare går gjennom rene mannslinjer, med andre ord den agnatiske avstamningen. Dette kan til en viss grad bøtes på ved å lete opp agnatiske etterkommere etter den personen man ønsker å undersøke slektsforholdet til hvis man selv ikke har en ren mannslinje, men hva hvis personen er en kvinne?

mtDNA-tester

Heldigvis arves cellenes mitokondrier gjennom rene kvinnelinjer. Mitokondriene har sitt eget DNA og overføres altså bare fra mor til barn. Menn fører ikke sitt mitokondrielle DNA videre, men det kan testes. Derfor kan både menn og kvinner ta mitokondriell DNA-test. En svakhet ved mtDNA-tester er at mutasjoner skjer langt sjeldnere, og det vil derfor være flere generasjoner som har likt mtDNA. Flere av disse generasjonene vil befinne seg utenfor ”genealogisk tid” ettersom mutasjonshastigheten på mtDNA antas å være ca. 1 pr. 2700. år. Om man får en eksakt match betyr det altså ikke at det behøver å være et nært slektskap. Noen slektsforskere mener derfor at mtDNA bare kan brukes til å avkrefte slektskap. Denne artikkelen vil forsøke å vise hvordan mtDNA kan brukes til å bevise slektskap. For å gjøre dette må noen grunnleggende begrep forklares.

Mitokondriene finnes i alle kroppens celler, der de har som oppgave å stå for cellens energiforsyning. Det finnes et stort antall mitokondrier i hver celle, og de befinner seg utenfor cellekjernen der det øvrige DNA befinner seg.

Det mitokondrielle DNA består i utgangspunktet av 16569 basepar som er bundet sammen i en ”ring”. I hver ende av ringen ligger de såkalte ”hypervariable regioner”, HVR1 og HVR2. Det er her de fleste mutasjonene finner sted. Resten kalles den ”kodende region” (CR).

Mitochondrial_DNA_en.svg

Dagens tester tilbys på tre nivåer: HVR1, HVR 1 + HVR2, og Fullsekvens som betyr at alle baseparene i mitokondriet undersøkes.

Resultatene presenteres på en av to måter:

Avvik i forhold til CRS (Cambridge Reference Sequens) eller RSRS (Reconstructed Sapiens Reference Sequence). Dette betyr i begge tilfeller at resultatene presenteres som avvik i forhold til disse standardsekvensene. I det første tilfellet er standardsekvensen den samme som i det første mitokondriet som ble undersøkt ved Cambridge i 1981, i det andre tilfellet er det den rekonstruerte sekvensen til alle menneskers stammor, ”mitokondrie-Eva”. Et resultat som presenteres som 16075T betyr altså at på basepar 16075 er det T istedenfor den opprinnelige basen.

Vårt eksempel

For å kunne vise mt-testing i praktisk bruk trenger vi en sak der testmetoden kan være til nytte. En slik sak fant vi i forfatternes felles 3xtippoldemor. Forfatterne har uavhengig av hverandre jobbet med å finne opphavet til Sille Ottarsdatter som levde på gården Harvika i Osen i Trysil fra omkring 1815 til sin død i 1875. Vi kom begge til samme konklusjon, men et sikkert bevis på at våre teorier var riktige kunne vi ikke finne. Her er saken:

Våre felles tipptipptipp-oldeforeldre Erik Eriksen og Sille Ottarsdatter bodde på gården Harvika ved Osensjøen i Trysil. Sille ble i Trysilboka bind 3 oppgitt å være født i 1783 og død i 1875. Det er ikke oppgitt hvor Sille Ottarsdatter kommer fra, men at hun ikke er døpt i Trysil. Den første sikre ”observasjonen” av Sille er da hun og Erik Eriksen fra Harvika gifter seg i Elverum 2. oktober 1807. Brudgommen er på det tidspunktet på Herstad i Hernes, antakelig i tjeneste. Bruden er på gården Rogstad, og forloverne er Erik Olsen Lia og Lars Nilsen på Juluskverna. At vielsen skjer i Elverum er ingen overraskelse ettersom Sille i folketellinga 1865 blir oppgitt å være født i nettopp Elverum. Noe bygdeboka ikke hadde fått med.

I folketellinga for 1801 viser det seg å være bare to Sille Ottarsdøtre i noenlunde riktig alder, ja faktisk i hele Hedmark. Det er:

1. Sille Ottarsdatter, 15 år, bor på en plass under Væringsåsen i Elverum sammen med sine foreldre, Ottar Hansen og Kristine Olsdatter.

2. Sille Ottarsdatter, 18 år, tjenestepike på Østre Berger i Elverum.

Om vi tar en nærmere titt på kandidat nr. 1, viser hun seg å være døpt i Elverum 16. mai 1785 og datter av Ottar Hansen og Kristine Olsdatter i Horndalen. Hun blir konfirmert 14. november 1802, og bor da på Røbakken. Men så til opplysningen som burde utelukke denne Sille Ottarsdatter som «vår», nemlig at hun får ei datter utafor ekteskap med Syver Eriksen Herstad, Sirine Syversdatter, født i Horndalen i Elverum 9. september 1816. Hun kalles da «pige» – altså var hun ugift. Som nevnt over, var «vår» Sille på dette tidspunktet allerede gift.

Da skulle man jo tro at saken var grei, men når det gjelder Sille Ottarsdatter nr. 2, er det er her usikkerheten begynner. Det viser seg å være født to Sille Ottarsdøtre i Elverum i 1782, og den ene av dem må være utelatt i 1801-tellinga. De to var:

2A. Ottar Jørnsen Høybakkens datter «Sillje», døpt 17. februar 1782, og konfirmert 7. oktober 1798, bor da på Bakken.

2B. Ottar Jørnsen Sagmoens datter «Silje», døpt 3. november 1782, og  konfirmert 9. november 1800, og bodde da på Storbekk. Hun er også nevnt i skiftet etter sin far på Storbekk 3. mai 1806 som ugift.

Ingen av disse to peker seg klart ut, men geografien gir visse indikasjoner, ettersom 2A har en klar tilknytning til Heradsbygda, mens 2B har en klar tilknytning til Hernes og østre Elverum.

Den «andre» Sille Ottarsdatter blir gift i Elverum 22. november 1814 og bor da på Helset, hvor hun antakeligvis tjener. Dessverre er også dette før kirkebøkene oppgir navnet på brudefolkets fedre. I dette tilfellet hadde det heller ikke hjulpet så mye ettersom faren i begge tilfeller het Ottar Jørnsen.

Indisiene så langt peker i retning av at 2B er den riktige, men beviser ingenting. For å komme næmere er det nødvendig å se saken i en videre sammenheng, og det er naturlig å ta en titt på kandidatenes søsken.

2A: Foreldrene var Ottar Jørnsen og Kerste Ottarsdatter, familien er omtalt i Elverum bygdebok bind 4, side 173, men opplysningene ble kontrollert mot kirkeboka for å bekrefte disse.

  1. Anne Ottarsdatter, døpt 13. april 1777, død 19. februar 1839, ugift.
  2. Marte Ottarsdatter, døpt 17. oktober 1779, død 22. desember 1828, ugift.
  3. Sille Ottarsdatter, se over og nedafor.
  4. Jørn Ottarsen, døpt 12. september 1784, død 12. august 1860, gift 6. april 1816 med Inger Persdatter fra Storhov.
  5. Per Ottarsen, døpt 2. desember 1787, død 9. mai 1854, gift 26. november 1814 med Marte Gunnersdatter fra Vika.
  6. Ottar Ottarsen, døpt 31. oktober 1790, død samme år.
  7. Ola Ottarsen, døpt 22. januar 1792, død 31. mars 1818.

Det finnes ikke noe skifte etter noen av disse familiemedlemmene fra Høybakken som gir filiasjonsbevis for hvem dattera Sille Ottarsdatter ble gift med.

2B: Foreldrene var Ottar Jørnsen og Marte Svensdatter. Denne familien kommer fra et område som ikke dekkes av bygdeboka for Elverum, og her måtte kirkeboka brukes fra starten av.

  1. Marte Ottarsdatter, døpt 13. august 1775, død 22. juni 1819 som huskone på Svenshaugen, gift 22. oktober 1808 med Halvor Bergersen på Kolbotten i Hernes.
  2. Anne Ottarsdatter, døpt 12. oktober 1777, død 22. desember 1854 på Høymoen, gift 11. desember 1802 med Lars Nilsen på Julusmoen,.
  3. Jørn Ottarsen, døpt 27. mars 1780, død 3. januar 1872 som kårmann på Storbekk, gift 19. juli 1812 i Trysil med Ingeborg Halvorsdatter «Sørhus».
  4. Sille Ottarsdatter, se over og nedafor.
  5. Ola Ottarsen, døpt 19. februar 1786, i live 3. mai 1806.
  6. Olia Ottarsdatter, døpt 24. januar 1790, i live 3. mai 1806.
  7. Maria Ottarsdatter, døpt 24. januar 1790, død 30. oktober 1851, gift 1. gang 29. oktober 1814 med Strømme Isaksen fra Nyberget, gift 2. gang 25. juli 1819 med Embret Olsen på Løvhaugen.
  8. Sven Ottarsen, døpt 30. juni 1793, død 23. mars 1866 som husmann på Stor-bekkeeie i Julussdalen, gift 26. august 1819 i Løten med Berte Kristensdatter fra Kolseteie i Løten.

Det viser seg å være to påfallende funn som begge peker i samme retning:

  • Forlover for Erik Eriksen og Sille Ottarsdatter er Lars Nilsen på Julusskverna i Julussdalen. Han var gift med Anne Ottarsdatter, søster til Sille Ottarsdatter (2B) fra Storbekk. Også den andre forloveren, Erik Olsen Lia, var fra Julussdalen. Dette er et poeng å nevne fordi Storbekk også ligger i dette bygdelaget.
  • Erik Eriksen «Haavie» er forlover da Sille Ottarsdatter (2B) fra Storbekks søster Marte blir viet 22. oktober 1808 med Halvor Bergersen. Det må legges til at det eldste barnet til Erik og Sille blir født 10. februar 1808 og foreldrene bor da på Hovin. Det er altså overveiende sannsynlig at Erik Eriksen «Haavie» er identisk med «vår» Erik Eriksen. Det er ingen andre med denne navnekombinasjonen i området i det aktuelle tidsrommet.

At kandidat nr. 2B sine slektninger tilfeldigvis skulle være forlovere eller faddere for 2A sine søsken én gang er lite tenkelig, men mulig. At det skulle skje flere ganger er atskillig mer usannsynlig, selv om det ikke er helt umulig. Sjansen er likevel så liten at vi syns det er god grunn til å anta at 2B må være identisk med «vår» Sille Ottersdatter.

Et av de sterkeste indisiene for at Sille Ottarsdatter Harvika var fra Storbekk er likevel at hun ved vielsen i Elverum 2. oktober 1807 er ført med Rogstad som bosted. Ved skiftet etter Ottar Jørnsen Storbekk, påbegynt 3. mai 1806, altså året i forveien, er dattera Sille Ottarsdatter sagt å være 19 år og i tjeneste på nettopp Rogstad.[1]

Skiftet etter Ottar Jørnsen fortsatte både i 1807 og i 1808, da det ble endelig gjort opp 4. august. Dette var året etter at Sille Ottarsdatter hadde giftet seg, så vi hadde håp om å finne henne nevnt mot slutten av skiftet med ektefelle. Men dessverre. Boet var fallitt, så det ble ingenting til arvingene. Boets inntekt var 428 riksdaler, 3 ort og 21 skilling, mens utgiftene beløp seg til 478 riksdaler, 2 ort og 13 skilling. Altså snaut 50 riksdaler i underskudd. Nesten alt gikk til kreditorene. Enka Marte Svensdatter var forbeholdt 53 riksdaler, men barna fikk ingenting og er da naturligvis ikke nevnt under utlodningen.

Summen av indisiene ovenfor peker etter vår mening likevel entydig i retning av at Sille Ottarsdatter på Harvika var fra Storbekk i Elverum.

Skigard snø2

Ny teknologi kan hjelpe

Når det nå var mulig å bruke DNA-teknologi til å bekrefte slektskapet, var det frist-ende å forsøke dette. La det være sagt med en gang: dette er enklere sagt enn gjort! Vanskeligheten besto i dette tilfellet av at Sille Ottarsdatter ikke befant seg på våre rene morslinjer, som jo er en nødvendighet for å kunne bruke en mitokondriell DNA-test (mtDNA). Da gjenstår to muligheter: enten bruke en autosomaltest, eller finne morslinjeetterkommere.

Autosomaltest FamilyFinder

Dette er et svært krevende og usikkert alternativ i dette tilfellet. Sille Ottarsdatter er på hver vår kant vår 3xtippoldemor, og befinner seg derfor i ytterkant av hva en autosomaltest kan finne. Dessuten har man såpass mange forfedre når man kommer så langt tilbake at eventuelle funn ville «drukne» i «støyen» fra andre funn. Vi anså derfor autosomaltest som uegnet i dette tilfellet.

Mitokondrietest mtDNA

Hvis vi kunne finne en testperson som hadde sin morslinje tilbake til Sille Ottarsdatter, ville saken være halvveis løst. Vi måtte nemlig også ha en matchende test etter en av Silles søstre eller morsøstre. Da ville i alle fall saken være sterkt sannsynliggjort. Bevist ville den være hvis vi i tillegg kunne finne en morslinjeetterkommer av hver av de ”andre” Sille Ottarsdøtrene eller en av deres morslinjeslektninger, og kunne utelukke disse ved å vise at deres mitokondrie-DNA var forskjellig fra vår 3xtippoldemors.

Problemet med å finne morslinjer

Én linje tilbake til vår Sille Ottarsdatter var det lett å finne. Ronnys morfar Sverre Rismyhr (1907–1997) var nemlig av denne linja. Han hadde seks søstre, og en sønn av en av disse ble forespurt og stilte velvillig opp. Den neste utfordringen ble å finne den matchende linja. For å kunne fastslå slektskap med en av Sille Ottarsdatter-kandidatene, må vi finne etterkommere på en annen linje etter kandidatens mor eller eventuelt en eldre generasjon. Det viste seg å bli vanskelig. Vi lette begge og måtte konstatere at morsøstrene til Sille Ottarsdatter Storbekk ikke hadde etterkommere i rett kvinnelinje. De fikk sønner, eller de fikk døtre som ikke levde opp eller ikke fikk døtre. Etter hvert fant vi en linje etter en av Silles søstre, Maria Ottarsdatter (1790–1851). Også her hadde det vært vanskelig, men det lyktes å finne en «åpning» som gikk til Skjærbekk i Hernes i Elverum. Sammen klarte vi å finne nålevende etterkommere. Pussig nok så fant vi navnet på mora til en venninne av Tronds kone! Det tok selvsagt ikke så mange minutter før vi hadde avtalt DNA-testing.

Negative tester

En match mellom linjene etter de to søstrene Sille og Maria fra Storbekk ville likevel ikke bevise saken. For det vi visste kunne det jo hende at linjene etter 2A og for den saks skyld nr. 1 også kom ut med samme haplogruppe og hadde en felles opprinnelse en gang i «førgenealogisk tid». Med tanke på at mitokondrie-DNA muterer så sakte som gjennomsnittlig én gang hvert 2700. år, er jo dette slett ikke usannsynlig innen et såpass lite geografisk område som i vårt tilfelle. Vi forsto raskt at den eneste måten å gardere oss mot dette, var å teste også de andre linjene. Det gikk etter en del leting likevel greit å finne også disse linjene. Et svært spennende moment i prosjektet var spørsmålet om de aktuelle testkandidatene faktisk ville si seg villig til å ta en slik test. Heldigvis ordnet dette seg!

Presentasjon av de fire testede morslinjene

Selve testene ble gjennomført i løpet av to måneder. Til testene etter de to antatte søstrene valgte vi å gjøre fullsekvens mitokondrietester, ettersom dette er det eneste testalternativet som kan brukes til å bevise full match. Når det gjaldt de øvrige testene, ville i utgangspunktet en HVR1 test kunne løse problemet, i alle fall hvis den kom ut med en haplogruppe som var ulik de to første testene. Hvis det skulle vise seg at de kom ut med samme haplogruppe som de to første, ville det bli nødvendig med oppgradering av den eller de aktuelle testene. I løpet av perioden august til oktober 2012 hadde vi gjennomført fire tester, og i tillegg hadde vi også gjort en negativ test for en av de negative testene for å forsikre oss om at vi virkelig hadde fått tak i den riktige linja. Åtte uker etter at den første testen hadde kommet frem til laboratoriet begynte resultatene å komme inn.

I det følgende vil vi presentere de fire aktuelle morslinjene samt resultatet av mtDNA-testene:

Test 1. Linja etter vår Sille Ottarsdatter:

Linja tar utgangspunkt i vår stammor gjennom en allerede kjent linje. Her ble det brukt en fullsekvenstest, ettersom det er nettopp denne linja vi ønsker å knytte til en annen linje.

 

Sille Ottarsdatter (ca. 1782–1875) i Harvika, Søre Osen, Trysil

|

Inger Eriksdatter (1808–1877) fra Harvika, Søre Osen, Trysil

|

Sille Gurine Olsdatter (1839–1900) fra Holtet, Søre Osen, Trysil

|

Selma Gurine Olsdatter Langholen f. Rismyhr (1880–1950), Nordskogbygda, Elverum

|

Nålevende kvinne

|

Nålevende mann (testnummer FTDNA 249882[2])

 

Resultat test 1 (FTDNA 249882) – fullsekvenstest
mt-haplogruppe: T1a1i
Mutasjoner i HVR1-området forskjellige fra RSRS: T16126C, A16129G, A16163G, C16186T, T16187C, T16223C, G16230A, T16278C, C16294T, C16311T
Mutasjoner i HVR2-området forskjellige fra RSRS:  C146T, A247G, 309.1C, 315.1C, 522.1A, 522.2C, 522.3A, 522.4C
Mutasjoner i kodende område forskjellige fra RSRS:   Verdiene i dette området vises av prinsipielle årsaker ikke.

 

Test 2. Linja etter Sille Ottarsdatter fra Storbekk (kandidat 2B) sin søster Maria:

Denne linja ble funnet som nevnt over og representerer den linja som vi på grunnlag av indisiene antar at vår Sille kommer fra. Den ble derfor testet med fullsekvenstest.

 

Marte Svensdatter (ca. 1750–1847) fra Rismyr, Nordskogbygda, Elverum

|

|

Maria Ottarsdatter (1790–1851) fra Storbekk, Elverum

|

Sille Ottarsdatter (1782–) fra Storbekk, Elverum (2B)

Serine Embretsdatter (1823–1923) fra Løvhaugen, Elverum

|

Randine Larsdatter Skjærbekk (1857–1951), Hernes, Elverum

|

Serine Larsdatter Bæk (1886–1977), Hernes, Elverum

|

Randi Enger f. Støkket (1909–1984), Hernes, Elverum

|

Nålevende kvinne

|

Nålevende kvinne (testnummer FTDNA 249862)

 

Resultat test 2 (FTDNA 249862) – fullsekvenstest
mt-haplogruppe: T1a1i
Mutasjoner i HVR1-området forskjellige fra RSRS: T16075Y, T16126C, A16129G, A16163G, C16186T, T16187C, T16223C, G16230A, T16278C, C16294T, C16311T
Mutasjoner i HVR2-området forskjellige fra RSRS:  C146T, A247G, 309.1C, 315.1C, 522.1A, 522.2C, 522.3A, 522.4C
Mutasjoner i kodende område forskjellige fra RSRS:   Verdiene i dette området vises av prinsippielle årsaker ikke. De er likevel helt identiske med test 1.

 

Test 3. Linja som ble testet for Sille Ottarsdatter fra Horndalen (kandidat 1):

På denne linja måtte vi gå tilbake til hennes mormor Siri Gudbrandsdatter fra Gobakken i Nordskogbygda i Elverum, som var gift med løytnant Ole Løkting, for å finne en sikker kvinnelinje frem til i dag. Dette er en «negativ» test, og den ble derfor i første omgang testet på HVR1-nivå.

 

Gullu Knutsdatter (ca. 1701–1774) på Gobakken, Nordskogbygda, Elverum

|

Siri Gudbrandsdatter (ca. 1721–1801) fra Gobakken, Elverum

|

|

Sille Johanne Olsdatter Løkting (1760–1838) fra Horndalen, født i Grindalen, Elverum

|

Kristine Dortea Olsdatter Løkting (1754–1801) fra Horndalen, født i Grindalen, Elverum

|

Olianna Olsdatter (1802–1887) fra Lerbakk, Nordskogbygda, Elverum

|

Sille Ottarsdatter (1785–) fra Horndalen (1)

Sille Jonsdatter (1839–1882) fra Otterteppa, Sørskogbygda, Elverum

|

Sofie Gundersdatter Neby (1875–1918), Styggberget, Elverum

|

Anna Solveig Berg (1902–1983), Sørskogbygda, Elverum

|

Nålevende kvinne (testnummer FTDNA 253246)

 

Resultat test 3 (FTDNA 253246) – HVR1
mt-haplogruppe: J (ukjent undergruppe)

 

Test 4. Linja som ble testet for Sille Ottarsdatter fra Høybakken (kandidat 2A):

Denne kandidaten har i dag ingen morslinjeetterkommere, og vi måtte gå tilbake til hennes mormor Marit Olsdatter på Flobakken i Elverum for å finne en linje. Dette er en negativ test, og det ble derfor testet på HVR1-nivå.

 

Marit Olsdatter (ca. 1709–1790) på Flobakken, Heradsbygda, Elverum

|

Marte Ottarsdatter (ca. 1741–1809) fra Flobakken, Heradsbygda, Elverum

|

|

Kerste Ottarsdatter (1754–1826) fra Flobakken, Heradsbygda, Elverum

|

Marte Olsdatter (1783–1875) fra Øvre Skjefstad, Heradsbygda, Elverum

|

Sille Ottarsdatter (1782–) fra Høybakken, Heradsbygda, Elverum (2A)

Marte Torkjellsdatter (1816–1890) fra Øvre Skjefstad, Heradsbygda, Elverum

|

Marte Jonsdatter (1842–1931) fra Østre av Øvre Skjefstad, Elverum

|

Maren Sofie Olufsdatter (1869–1929) fra Vollum, Heradsbygda, Elverum

|

Synnøve Røed (1912–1997), Oslo

|

Nålevende kvinne

|

Nålevende kvinne (testnummer FTDNA 253248)

 

Resultat test 4 (FTDNA 253248) – HVR1
mt-haplogruppe: J (ukjent undergruppe)

 

Konklusjon på slektsproblemet

Hvis man ser bort fra verdien T16075Y i HVR1-området på test nr. 1, så er test nr. 1 og 2 helt identiske. Når det gjelder verdien T16075Y så må den forklares. Bokstavene angir jo vanligvis en av de fire basene i DNA, C,G,A eller T. Hva betyr så Y? Det viser seg at i enkelte tilfeller oppstår noe som kalles heteroplasmi. Det betyr at i denne posisjonen opptrer to ulike baser på samme posisjon i ulike celler. I vårt eksempel har altså posisjonen 16075 normalt basen T, men i noen celler vil C erstatte T på denne posisjonen (16075). Man kan se på et slik avvik som en mutasjon som er i ferd med å skje. To barn av en person med en heteroplasmi kan komme ut med ulike verdier i denne posisjonen. Personen i test nr. 2 vil altså dels ha celler som har identisk mitokondrie-DNA med testperson 1, dels ha celler med mitokondrieDNA som har akkurat denne forskjellen.

Heteroplasmi er tilstedeværelsen av mer enn en type av et genom (i denne sammenheng, mitokondrielt DNA) innen en celle eller en organisme. Sagt med andre ord, er en heteroplasmi at det finnes mer enn ett resultat i samme posisjon i en persons sekvens. Generelt kreves det at minst 25% av det analyserte mtDNA må ha hvert av resultatene. En slik heteroplasmi kan skrives på flere måter, men det vanligste er f.eks. 16093Y hvor bokstaven beskriver kombinasjonen av alleler, i dette tilfellet C/T. Barn kan arve en heteroplasmi i større eller mindre grad, slik at barn av samme mor kan ha og ikke ha heteroplasmien. Hvis andelen av celler som har den ene eller den andre verdien blir svært liten kan heteroplasmien gå uoppdaget. (Kilde: FTDNA)
 

Symbol

Betydning

 

Symbol

Betydning

A A (Adenin) T T (Thymin)
C C (Cytosin) G G (Guanin)
U U (Uracil) S C eller G
M A eller C Y C eller T
R A eller G K G eller T
W A eller T V A eller C eller G
H A eller C eller T B C eller G eller T
D A eller G eller T X G eller A ellerr T eller C
N G eller A eller T eller C

 

Vi har altså etablert at test 1 og 2 har samme haplogruppe og nær identiske profiler. Forskjellen er innenfor akseptabelt avvik gitt forklaringen over. Videre har våre negative tester kommet ut med helt ulike haplogrupper og kan derfor ikke være beslektet med vår Sille Ottarsdatter på morslinja.

Konklusjon på artikkelen

Det er ingen tvil om at testperson 1 og testperson 2 har en felles stammor. At vi fikk en heteroplasmi svekker ikke denne konklusjonen (se over). At testene av linjene etter de alternative kandidatene kom ut med ikke-matchende resultater, viser også at disse ikke kan være vår kandidats riktige linje.

Videre viser dette at det er fullt mulig å bruke mitokondrietester til å bevise slektskap, men da først og fremst i kombinasjon med god slektsforskning. Det er opplagt at dette krever god oversikt over slekta eller vilje til å gjøre en grundig utredning av alle aktuelle kandidater. At vi kunne få til dette skyldes grundig slektsforskning, og at vi hadde god hjelp av Sør-Østerdal Slektshistorielags og våre egne dataregistere over befolkningen i Elverum. En god bygdebok vil i et slikt tilfelle likevel kunne kompensere for manglende dataregister. At kandidatene befinner seg innafor et avgrenset geografisk område med relativt liten og spredt befolkning har selvfølgelig vært en fordel slik at det ikke ble for mange slektsrekker å utrede.

Vi har også hatt hjelp fra noen av slektshistorielagets medlemmer til å reise ut og samle inn DNA-prøvene.

For linjer som gikk ut av Elverum, var de siste 80 år med manglende tilgang til kirkebøker et problem. Her hadde vi hjelp av Aftenposten Arkiv og DIS gravminner. Det ble likevel nødvendig å gjøre en ringerunde hos mulige nålevende slektninger. På mange måter opplevde vi dette som den mest krevende delen. Det er ikke så lett som man tror å ringe til ukjente mennesker og be om såpass personlig informasjon og etterpå be om en DNA-test!

Også økonomisk er det en svært ressurskrevende metode. For positivt bekreftende tester må det gjøres fullsekvenstester, og for negative tester som uheldigvis skulle matche hovedtestens haplogruppe på HVR1-nivå, må det gjøres i det minste test på HVR2-nivå. Det sier seg selv at dette da også vil bli kostbart. En fullsekvenstest ligger i skrivende stund på 299 $, altså omkring 1750 kroner. En HVR1-test koster omkring 550 kroner. Et slikt prosjekt vil derfor være i ytterkant av hva de fleste økonomisk vil kunne bruke, men kan la seg finansiere hvis flere går sammen. Denne artikkelen har i høyeste grad vært et lagarbeid, og vi vil benytte anledningen til å takke alle som har hjulpet til med smått og stort, og sist, men ikke minst, en stor takk til våre testpersoner som velvillig har stilt opp!

Epilog

Etter at artikkelen ble skrevet ble prisene på mtDNA-tester kraftig redusert. HVR1 testene er ikke lenger tilgjengelig, men det gjør ikke noe for HVR2 testene (som også omfatter HVR1) har nå blitt satt ned til 59 $, og fullsekvenstestene har blitt satt ned 100 $ til 199 $. En fullsekvenstest koster altså for øyeblikket omkring 1400 kroner, en HVR2 omtrent 400 kroner.


[1]   Statsarkivet i Hamar (SAH), Østerdalen sorenskriveri, skifteprotokoll 1806-1810, fol. 137a (skiftet fortsetter til fol. 139b).

[2]   Nummeret viser til kitnummer hos Family Tree DNA (FTDNA). Se mtDNA-resultater på Norgesprosjektets side hos www.familytreedna.com.

Comments are closed.