Y-DNA som verktøy: haplogruppe N

Tradisjonell genealogi og DNA-tester for å spore anene

Denne artikkelen av Svein Davidsen sto i Gjallarhorn nr 47 2010.

Innledning

I Gjallarhorn nr. 41, 2007, hadde jeg en kort artikkel, “DNA-test som et mulig verktøy i slektsforskning”, hvor jeg beskrev to forskjellige DNA-tester som kan brukes til å spore ens patrilineale aner bak­over i tid, langt forbi de skriftlige kildene som finnes. Denne artikkelen er en fortsettelse av den detektivjobben jeg startet i 2007 dvs. å spore opp hvordan, og når, min urgamle patrilineale ane kom til Vestfold.

Med den økende populariteten av DNA-testing og bruk av DNA-testresultater til å spore aner og slektninger har det siden 2007 blitt introdu­sert mange nye typer av tester og det har vært en eksplosjon av databaser hvor man kan sam­menligne sine testresultater med andre i håp om å finne nære treff. Denne artikkelen viser noen av de stegene jeg, som en “DNA begyn­ner”, har tatt siden 2007 for å forsøke å utvide kunnskapen om min Vestfold farfars opphav.De Y-DNA-testene jeg har brukt er SNP (Single Nucleotide Polymorphism) og STR (Short Tandem Repeats) tester som begge brukes til å forske farslinjen. Hvis det er morslinjen som skal undersøkes må man bruke mitokondrielt DNA, mtDNA-tester. Som jeg nevnte i 2007 artikkelen tilhører jeg en av Norges minoritets Y-haplogruppene, N1c1.

Tradisjonell slektsforskning

I Skattematrikkelen for Vestfold for året 1647 står det at en Daffuit Furrestad betaler 3 skinn i skatt. I Sandherrad, Vestfold, folketel­lingen for 1664 er en Daffuedt Hansen, 48, opp­ført som bonden på Østre Furrestad (Førstad) i Sandar, Vestfold. Sandeherred Bygdebok kaller han David Hansen og David er min 6 x tippoldefar, født i 1616. På samme gården er også nevnt bonde og lagrettemann Hans Førstad, som døde ca. 1648, og han var mest sannsynlig Davids far, og min eldste kjente patrilineale stamfar. Ved å bruke “tradisjonell” genealogi er dette sikkert nok grensen på hvor langt tilbake jeg kan spore mine patrilineale aner. Da Hans var bonde og “lagrettsmann” indikerer det at han ved 1664 folketellingstiden var et etablert medlem av det lokale samfunnet, så hans fa­milie må ha bodd i området i minst et par ge­nerasjoner allerede, si fra rundt 1500 -1550 tiden. Så langt tilbake er det nok ikke mulig å komme med konvensjonell slektsforskning for det finnes ikke kirkebøker for dette området før året 1700 og den tidligste folketellin­gen jeg vet om, er den siterte 1664 tellingen.

Genetisk genealogi

SNP testresultater

Når man bruker resultatene av DNA-tester til å søke patrilineale aner starter man nesten fra den “andre enden” av tidsspektrumet, dvs. fra “Adam”. Ved å ta forskjellige SNP-tester på mitt Y-kromosom, har jeg funnet den urgamle arven fra min patrilineale gren og fra denne kan jeg identifisere noen av de stedene hvor min bestefars patrilineale aner passerte gjen­nom etter at de forlot Afrika, for ca. 60 000 år siden, til de kom til Vestfold. Jeg har tatt en Y-DNA “deep clade” SNP-test og jeg vet jeg tilhører Y-haplogruppen N1c1* (Hg N – M178). Det betyr at jeg har de følgende SNP-mutasjonene på mitt Y-kromo­som:

M168 +, M89 +, M214 +, M231 +, Tat +, M178 +, P105 +, P119-, P21-, P67-

(“+” indikerer at jeg har en mutasjon og “-” at jeg ikke har)

(Siden 2007 har det vært en del omdefinisjoner av haplogruppene og det som i dag er min haplogruppe, Hg N1c1, het i 2007 Hg N3a.)

Befolkningsforskerne har identifisert, i grove trekk, hvor og når disse mutasjonene skjedde, og derfor vet jeg, i grove trekk, hvor mine pa­trilineale aner har vært siden de forlot Afrika til den første Hg N1c1* gutten ble født i Syd-Sibir for cirka 6 – 7 000 år siden, se Fig 1 og Kart 1. Historien om Y-DNA haplogruppe N1c er diskutert i en rekke genetiske/slektsforsknings-/biologi- publikasjoner, hvorav noen er nevnt i slutten av artikkelen. Dessverre er arti­klene faktisk ikke veldig spesifikke, men de er alle enige om at Hg N mennene kom til Finn-Skandinavia fra Østen, men akkurat hvorfra, til hvor, og når, vet ingen helt sikkert, men sannsynligvis for ca 4 – 5 000 år siden. Noen hevder at fordelingen av Hg N og andre Hg N genetiske markører peker på to forskjellige bølger av innvandring, men uten fast bevis. De arkeologiske funn har også store vansker med å identifisere haplogrupper med de forskjellige funn. Jeg må derfor akseptere at Syd-Sibir, for ca. 6 000-7 000 år siden, er det nærmeste sted og tidspunkt hvor jeg kan, med hjelp av mine SNP-mutasjoner, definitivt lokalisere min Hg N stamfar. Jeg er imidlertid sikker på at andre SNP-mutasjoner vil bli identi­fisert i fremtiden, slik at man kan klassifisere flere Hg N1c1 undergrupper, og når disse gruppene er lokalisert og datert, vil en av dem, forhåpentligvis, plassere min ane nærmere til Vestfold, både i tid og sted.

STR testresultater

For å prøve å finne ut hva som skjedde med mine aner, altså Hg N1c1 men­nene, over de ca. 200-300 generasjoner mellom den Syd-Sibirske “fødsel” og min eldste patrilinea­le ane i Vestfold, kan jeg bruke resultatene fra STR-testen jeg har tatt. Ved å sammenligne mine STR-testresulta­ter, i mitt tilfelle resultatene fra en 67 markør­stest, med testresultater av andre menn som tilhører Hg N, og søke etter nære treff, det vil si etter de med like testresultater, kan jeg iden­tifisere mulige “nære” slektninger. Dess nær­mere to personers treff er over de 67 markøre­ne dess senere levde den felles stamfar, MRCA (Most Recent Common Ancestor). Ideelt skul­le jeg bare kunne trenge å sammenligne mine STR-testresultater med andre Hg N1c1 menn, men da ikke alle har tatt en dyp clade SNP test, er det best å være trygg og sammenligne resultatene med alle Hg N menn.

Et faktum alle Hg N artiklene er enige om, og også vist på en rekke nettsider, for eksem­pel, Eupedia, er at i Europa er Finland og de tre baltiske land de landene med den høyeste konsentrasjon av Hg N, med Finland, på nes­ten 60 %, den høyeste. Norge har bare ca. 4 % Hg N, med over 10 % i Finnmark fylke til 0% i den sydlige delen av landet. At min bestefar og hans aner er fra syd Norge viser at dataut­valgene som ble brukt til å finne fordelingen av de norske haplogruppene tydeligvis ikke var store nok. Vi vil også senere se at enkelte befolkningsgrupper i Sibir har en enda høyere konsentrasjon av Hg N1c1 enn Finland. Det finnes mange åpne/delvis åpne data­baser hvor Y-DNA STR-testresultater er lagt ut. Da jeg har brukt firmaet Family Tree DNA, FTDNA, for noen av mine DNA-tester kan jeg bruke deres omfattende databaser til å under­søke i hvilket land jeg har det største antall treff, og dermed hvor kanskje mine aner kom fra. I og med den høye konsentrasjonen av Hg N i Finland er det ingen overraskelse at på 12 STR-markørnivået har jeg 12/12 treff med hele 15,5 % av de finske resultatene (av totalt ca. 1500), men bare 0,3% treff i Norge (av totalt ca. 1200). Andre databaser, som for eksempel ysearch, SMGF, Ancestry etc, kan også brukes til å sammenligne STR-resultater for MRCA. Jeg har lastet ned på et regneark over 400 ulike STR 67 markørresultater fra disse og andre databaser, for å prøve å identifisere en mulig undergruppe hvor mine resultater tilhører. Jeg kan ikke se noen spesiell undergruppe blant disse resultatene, men det kan selvsagt ha mer å gjøre med min manglende kunnskap om statistiske prosedyrer. Det jeg finner i databa­sen, derimot, er alle de Hg N menn som har de nærmeste treff med meg. Vi skal se på dem senere i Fig. 4.

Da jeg først startet å kladde denne artik­kelen, i august 2010, utga Jaakko Häkkinen en artikkel “Stratifisering av Y-haplogruppe N1c”, og han har åpenbart en mye bedre forståelse av statistisk genetikk enn jeg har. Ved hjelp av 9 av de første 12 FTDNA DYS STR-markørene har han klassifisert Hg N1c haplotypene i 3 hovedgrupper og en rekke undergrupper. Mine resultater setter meg i 1a3a4 undergrup­pen som han kaller “Gulf of Finland”. Denne undergruppen er den største i Finland, og er spesielt dominerende i sør-øst Finland. I sene­re DNA-Forum diskusjoner har han akseptert at noen av hans klassifikasjoner kan være feil, da han har brukt så få markører. Blant de mange andre nettsidene jeg har brukt for å samle informasjon om Hg N er de følgende:

Finland DNA Prosjektet er en finsk kontrol­lert nettside knyttet til FTDNA’s Finland Project og denne siden analyser STR-testresultatene av alle medlemmene i Finland Projectet. Nettsidene finnes på finsk, svensk og engelsk.

DNA-Forum, “Et genetisk genealogi samfunn”, er et åpent diskusjonsforum for alle typer av DNA spørsmål og diskusjoner. Den spesifikke tråden nevnt, “Fylogenetisk tre for haplogruppe N”er en presentasjon og diskusjon av det fylogenetiske tre for Hg N startet av “mougl­ley”. Den versjonen av treet tilgjengelig da jeg begynte å skrive artikkelen var datert 6. mai 2010 og er konstruert med hjelp av Murka pro­gramvaren og 540 Hg N testresultater med 67 markører. Den neste versjonen av treet, med 629 testresultater, kom ut den 8. september 2010.

En annen nettside, en unik, litt rotet, men interessant Ancestry.com rootsweb nettside er dedikert til å finne etterkommerne av Rurik, den første russiske prinsen som levde rundt det 9. århundre.

Nettsiden har en rekke interessante tabeller og beregninger knyttet til Hg N1c1 og MRCA av Hg N1c1 personer. Parallelt med denne nettsi­den er også FTDNAs Rurikid hjemmeside

Resultater og observasjoner

Finland Project

I Fig.2 jeg har kopiert fra fidna nettsiden de 19 (av over 800 totalt) nærmeste treff til mine 67 markør testresultater med min ane, David Hansen, som det første navnet på listen. Ko­lonnen “Genetist Avstand” er summen av allele verdiforskjellene mellom min ane og de andre. Overskriften “TMRCA # gens” er tiden, målt i generasjoner, til den siste felles ane regnet ut ved hjelp av Infinite Alleles Model metoden med 50% sannsynlighet. Basert på en gjennomsnittlig 25 år per generasjon viser nes­te kolonne antall år tilbake til MRCA og den siste kolonnen viser hvilket år dette er. Det er interessant å notere at mens tabel­len er sortert i “økende antall generasjoner” er dette ikke det samme som “økende verdi av genetisk avstand”. Dette er fordi TMRCA beregningen tar hensyn til den bestemte mu­tasjonsrate for de første 37 STR markører i ste­det for å bruke en gjennomsnittlig verdi.

Det er ikke overraskende, da denne tabel­len er et utdrag fra Finland DNA Projectet, at flertallet av de nærmeste treff er med folk fra Finland. Det nærmeste treff, Jakob Hansson, f. ~ 1630, er imidlertid svensk, men han var en svensk “skogfinne”, dvs. en etterkommer av en av de mange finnene, det er anslått ca.12 000, som ble “oppmuntret” av den svenske kongen til å flytte fra Finland til de tykke skogene i vest Sverige og øst Norge i perioden 1580 – 1650. Disse finnene kom for det meste fra Savolax og Nord Tavastland områdene i øst Finland.

Rurik Project

Blant informasjonen og tabellene på denne siden står det at min stamfar “Genetisk er en Ugro-Finn”, og han er en av de mange oppført som “Proto-Rurikid” som levde rundt AD 300-700 årstallet. Med “Proto-Rurikid” antar jeg det betyr at Rurik og jeg hadde en felles stam­far i den nevnte tidsperioden.

Hg N fylogenetisk tre

Det Hg N fylogenetiske tre med 540 personer på DNA-forum nettsiden er altfor stort til å gjengi her fullt ut, det har 540 navn/ID-er horisontalt øverst på siden og tiden, fra nå tilbake til ca. 9 000 f.Kr, vertikalt nedover. Treet forbinder alle 540 navnene tilbake til den før­ste Hg N1 anen for ca.11 000 år siden. Venn­ligst merk at alle datoene på treet har betyde­lige feilvariasjoner som jeg ikke siterer her. Jeg har ingen konkrete kunnskaper om hvordan Murka programvaren fungerer, men de sier at programmet arbeider med en stan­dard mutasjonsrate på 0,00216 per allel/mar­kør, og en generasjonsalder på 25 år. I Fig. 3 har jeg skissert den relevante delen av treet, dvs. der mine resultater passer inn, ned til en stamfar “mouglley” har kalt “Varan­gian 1”, som levde ca.1830 år siden. Syv av oss har Varangian 1 som vår MRCA og på skissen har jeg skrevet inn det året da vi skal ha blitt skilt fra hverandre. Jeg har også inkludert den genetiske av­stand, GD, fra min ane til de andre 6 for å prø­ve å vise en sammenheng med Fig.2 tabellen fra Finland Project. Treet bekrefter at min nærmeste “slektning” er Jakob Hansson og han og min stamfar viser en MRCA innen den samme tidsrammen som ble beregnet på Fin­land DNA-prosjektet, for ca.600-700 år siden.

Bortsett fra ID N17967, Hansson, er ingen av de andre mennene på mitt fylogenetiske tre in­kludert som treff i Fig. 2, men det er rett og slett fordi de ikke har meldt seg på Finland-prosjektet. I Fig. 4 har jeg kopiert de første 20 treff fra de 400 + resultatene jeg har samlet og der finner man alle mennene fra treet.

At jeg ikke kan finne alle navnene i Fig.2 peker på et ganske alvorlig problem når man forsøker å bruke DNA-testresultater lagt ut på internett. Den informasjonen eller testresultater man er ute etter kan godt være tilgjengelig, men de er spredd på altfor mange forskjellige nettsider, i mange forskjellige formater, og, i tillegg, under forskjellige ID nummer, og selvsagt også, med få unntak, bare på engelsk.

Murka treet har også en “Varangian 2” gren som brøt ut av “Varangian 1” grenen for ca 2 000 år siden. Varangian 2 treet viser Rurik og at han levde for ca.1380 år siden og at alle hans etter­kommere på Varangian 2 treet idag er russere. For å sitere fra Wikipedia: “Rurik var en varangian høvding som fikk kontroll over Ladoga i 862,. . etc etc .., og grunnla Rurik-dynastiet som hersket Kievriket ….” På FTDNA Rurik nettsiden står det at noen historiske kilder hevder at Rurik faktisk ble født i Roslagen, Sverige, men fra finsk-Ugrien, Hg N1c1, avstamning. Fra “The Peopling of Europe” nettsiden finner man den følgende informasjon: “Innen Europa er undercladen N1c1 sterk blant folk som snakket uralske språk, slik som finsk, samisk og estisk. Disse språkene sprang fra en gruppe folk som levde i nærheten av Ural-fjellene. Den vestlige gre­nen ankom antagelig i Finland med “Kam Ceramic Kulturen” mellom 4000 og 3000 f.Kr.”

Ettersom denne siste datoen er nær den antatte “fødselsdatoen” av N1c1 haplogruppen i Syd-Sibir er en ankomst i Finland så tidlig som dette vanskelig å forklare, spesielt da konsentrasjonen av Hg N1c1 er enda høyere i enkelte sibirske befolkninger enn den er i Finland, for eksem­pel blant Yakuts i nordlige sentrale Sibir sies Hg N1c1 å være så høy som 80-90% av befolkningen. En annen mulighet, som er diskutert av S. Rootsi et al, er en tidligere Hg N1c1 “fødselsdato”, en mulighet som kan lett forklare den høye Sibiriske konsentrasjon bedre og “mouggleys” fylogenetiske tre kommer også til samme konklusjon. Det er også andre problemer med den ge­nerelle metodikken som brukes for å beregne TMRCA. For eksempel, det er mange av de som i Finland Projectet vises som ganske nære “slektninger” av meg, med TMRCA mellom 700 –1000 år siden, som på det fylogenetiske treet er vist med en TMRCA med meg på mer enn 6 000 år. Ta for eksempel ID 131542, Tarkkala, ID N61541, Capriol og ID N72949, Tuhola, som på det fylogenetiske treet har en TMRCA på 750 år, og med Varangian 1 og 2 etterkommere har de en TMRCA på over 6 500 år. Dette er en stor forskjell fra Finland Project datoene i Fig. 2 hvor de har en TMRCA med mine forfedre på mel­lom 800-1100 år.

I Häkkinen’s gruppering er Tarkkala og Capriol begge i 1a3a4 gruppen, det samme som meg, mens Tuhola er klassifisert som gruppe 1a, så det er ganske lett å se at det er mange uoverensstemmelser i de tilgjengelige databasene. Jeg har også tidligere sett at når flere og flere navn har blitt lagt til datafilene for Murka Hg N treet at strukturen i treet og TMRCA verdiene har endret seg. Med 629 resultatversjonen av treet har det faktisk blitt ganske store endrin­ger. Varangian 1 og 2 forfedrene har “forsvunnet” og MRCA for “min” lille undergruppe er nå en “Syd-Baltisk stamfar” som levde ca.3 200 år siden i stedet for Varangian 1 for mindre enn 2 000 år siden. Den eneste andre norske i min gruppe, ID N19004, Haugen, har også blitt flyttet til en “Neuri” undergruppe av Syd Baltere gruppen og har nå en TMRCA med meg på 3 200 år siden i stedet for bare 1 620 år i den forrige versjonen.

Jeg tror dette viser at programmene som i dag brukes til å tolke DNA testresultatene er langt fra robuste og må betraktes som “Work In Progress” og programmene vil trenge store forbedringer før de kan brukes, med sikkerhet, til å hjelpe oss med å finne våre gamle aner og til å kunne konstru­ere nøyaktige haplogruppe fylogenetiske tre. Det er ikke bare de programmene vi bruker som er “WIP”, men også noen av de viktigste opplysningene, for eksempel, selve mutasjons­raten. Mens Murka programvaren bruker en gjennomsnittlig mutasjonsverdi for alle 67 mar­kørene, bruker Finland Projectet tall basert på hver enkelt markørs mutasjonsrate, men hvor nøyaktig har selve mutasjonsraten blitt bestemt? Det er idag en rekke aktive undersøkelser og diskusjoner både om SNP og STR mutasjonsrater og jeg tror ikke vi ennå vet de sanne mutasjons­verdiene for alle markørene vi bruker. Hvis det er rett er resultatene vi kommer fram til idag helt sikkert gjenstand for store feil, uansett hvilken metode vi bruker. En studie foreslår faktisk at dagens aksepterte mutasjonsverdier kun er en tredjedel av hva de bør være. Hvis dette er sant vil det effektivt redusere TMRCA med en faktor på tre og det vil gjøre hele denne nåværende diskusjonen ganske irrelevant!

Andre databaser

I tillegg til alle de tidligere resultatene som er basert på min FTDNAs 67 markørtest, har jeg også mange treff på FTDNAs, og andre tes­tingfirmaers, 37 og 25 markørtester. Ett spesielt treff er veldig interessant, det er et 23/25 treff på FTDNA med Graham Vincent som sier han kan spore sin fars aner tilbake til ca AD 1300 i Leicestershire, England. Et 23/25 treff, ifølge FTDNATiP beregningene, gir en 90 % sann­synlighet for at vår MRCA levde innen 24 ge­nerasjoner, dvs. rundt AD 1300 – 1400. Andre treff fra ysearch, som er en FTDNA tilknyttet nettside, er vist i Fig. 5, der Vincents treff er et av dem.

Jeg har også en rekke treff i DNA seksjo­nen av Ancestry.com, der det for det meste er resultater fra tester med 27 markører. Jeg har kopiert de nærmeste treff i Fig. 6 og TMRCA datoene er svært like de i Fig. 2. Noe man må være oppmerksom på er den relative nøyak­tigheten mellom et treff med 67 markører og et med bare 25 eller 27 markører. Regelen er selv­sagt: Dess flere markører dess mer tillit kan man ha i resultatet. Ett av de mer interessante treff i Ancestry.com listen er et 23/27 treff med en James Huston Johnson som kan spore sin fars aner tilbake til Östergötland, Sverige.

Diskusjon og konklusjon

Man må forstå at alle resultater, diskusjoner og konklusjoner i denne artikkelen er på den forut­setning at ingen NPE (Non Paternal Event, som det heter på engelsk, dvs. barn utenom ekteskap) har skjedd i min patrilineale linje. For å prøve å etablere dette har jeg forsøkt å få andre direkte mannlige etterkommere av Hans Førstad til å ta en Y-DNA-test, men til nå har jeg ikke hatt noe positivt svar. Når man tenker på det antall generasjoner involvert og de forholdsvis høye NPE prosenter rapportert er dette noe man alltid må være klar over når man prøver å spore aner så langt tilbake i tid. (Hvis en NPE har hendt blir navnet på mine patrilineale aner fra et tidspunkt galt, men diskusjonen om opprinnelsen til mine biolo­giske forfedre vil fortsatt hovedsakelig være korrekt.) Det er helt klart at mine patrilineale aner kom fra Syd-Sibir til Vestfold via Finland og denne artikkelen er et forsøk på å etablere hvor, og hvor lenge de oppholdt seg der, og hvordan min patrilineale stamfar til slutt kom til Norge. De to mest sannsynlige veiene en ane til en norsk Y-DNA Hg N1c1 mann kunne ha kommet til Norge var enten som en skogfinne eller som en kven. Som vi har sett i Fig. 1 og Fig. 2 er mitt nærmeste ”DNA-søskenbarn” en etterkommer av en skogfinne, men, til tross for dette, tror jeg ikke min patrilineale ane er en etterkommer av en skogfinne.

Kvenene er en norsk etnisk minoritet nedstammet fra finner og samer som emigrerte fra nordlige deler av Finland og Sverige til Nord-Norge i det 18. og 19. århundretallet. Det er imidlertid arkeologiske og noen få skriftelige kilder om folk av finsk avstamning i Nord-Norge under vikingtiden, dvs. ca. ett tusen år tidligere enn ankomsten av kvenene. Hovedgrunnen til ikke å akseptere skogfinner eller kvener som mulig aner er at Hans Førstad var alle­rede etablert i Sandar rundt år 1580 og hans aner hadde sikkert vært der i et par generasjoner allerede, og det betyr at de var i Vestfold lenge før de første skogfin­nene kom til Norge fra Finland på rundt år 1600-1650. Dette er også enda mer relevant for kvenene som ikke kom til Nord-Norge før ca. 1720. Med de to mest sannsynlige veiene inn til Norge for min Hg N patrilineale ane eliminert, hva er alternativene, og kan disse alternati­vene oppfylle de følgende åpenbare fakta?

  1. Veldig få Hg N i syd Norge.
  2. Overraskende høyt antall nære treff i England og Skottland.
  3. Alle mine høy-verdi treff i Finland er i syd.

Mulige alternative veier jeg kan tenke meg er:

  • En Hg N mann fra syd Finland / Sverige 1. reiser til Norge
  • En Hg N soldat fra syd Finland / Sverige er 2. sendt til Norge eller tatt til fange, og ender opp i Norge. Det er noen saga historier som sier at de norske vikingene plyndret Finland så vel som andre, mer kjente land, og de kan ha tatt mange slaver med seg tilbake
  • En veldig tidlig skogfinne kom til øst Norge, 3. men tok veien til Vestfold-området, bosatte seg der og ble en vellykket bonde
  • En, eller flere, tidlig “kven” i Nord-Norge drar 4. med de norske vikingene til Nord-England og Skottland
  • En gruppe finner fra syd-øst Finland reiser 5. med norske eller svenske vikinger til Nord-England og Skottland. Noen av dem kommer tilbake og slår seg ned i Oslofjorden området i stedet for å reise tilbake til Finland
  • En gruppe finske handelsmenn etablerer 6. en handelsrute mellom Østersjøen/Finske­bukta, York i Nord-England og Kaupang i Oslofjorden. Noen av dem setter opp hus i de fremmede land

De tre første mulige alternativene, 1, 2 og 3, kan forklare faktum 1, men kan egentlig ikke forklare faktum 2. Rute 4 kan forklare fakta 1 og 2, men da jeg ikke har noen treff i Nord-Norge eller i Nord-Finland er faktum 3 vanskelig å forklare. Bare ruter 5 og 6 kan lett forklare alle 3 fakta og derfor er, i dag, min favoritt-teori om hvordan min patrilineale ane kom til Sandar i Vestfold (med de forbehold at TMRCA beregningene er noenlunde rett, dvs. mutasjonsratene er mer el­ler mindre rett, og at ingen NPE har hendt i min patrilineale gren i den senere tid):

En gutt født et sted i Syd-Sibir i den yngre steinalder, for ca 6 500 år siden, hadde en muta­sjon på Y-kromosomet på posisjon M178. Det var min “proto” haplogruppe N1c1 stamfar som ble født til en jeger familie. Hans etterkommere spredde seg over et stort område i Nord- og Syd-Sibir. For ca. 3 000 år siden, i den eldre bronsealder, slo noen av dem, uralsk talende jegere, seg ned i det øst baltiske området, det som idag er Finland og de tre bal­tiske statene. For 1 000 – 1 200 år siden reiste en, eller flere, etterkommere av min Hg N1c1 stamfar, fra enten syd-øst Finland eller midt-Sverige, på vikingraid til land som idag er England og Skottland. Eller, og det er kanskje mer sannsynlig, de kom i den “andre bølgen” av skandinavier som handelsmenn i stedet for som vikingkrigere. Noen av dem bosatte seg der og/eller de et­terlot seg en rekke mannlige etterkommere. Andre, blant dem min patrilineale ane, reiste tilbake og bosatte seg i Norge, trolig i Oslofjord-området, i stedet for å dra tilbake til Finland/Sverige.

Hvor godt stemmer denne teorien med de kjente fakta? Mitt beste treff med skogfinnen, ID N17967, Jacob Hansson, og klassifiseringen av Jaakko Häkkinen plasserer mine aner gan­ske klart i Syd-Finland, muligens i Savolax i sør-øst av landet. Den teoretiske utregnede TMRCA for Jakob Hansson og min David Hansen på år 1410 i Fig. 2 er da selvsagt ikke helt riktig, han må ha levd litt tidligere, si før eller rundt år 800 – 900, og den felles stam­far vi hadde ville ha bodd i Finland, trolig i Savolax. Jeg har nevnt den muligheten at mine aner kunne allerede ha forlatt Finland og var bosatt i Midt-Sverige på den tiden de reiste til Skott­land, England og Norge, på grunn av teorien om at Rurik ble født der, og da jeg er klassi­fisert som “Proto Rurikid” kan noen av mine forfedre ha flyttet dit med Ruriks aner.

Mot denne muligheten er imidlertid det faktum at jeg har, bortsett fra skogfinnene, svært få me­ningsfulle treff i Sverige. De få treff jeg har, for eksempel, ID AMYTX, Johnson, Fig. 6, som har aner fra Östergötland, kan godt ha vært en sen ankomst i Sverige fra Savolax, en etterkommer av en returnerende finsk viking, eller han kan ha vært en Finne som var med i de svenske vikingers plyndringstokter østover inn i Russ­land, og som senere bosatte seg i Sverige. Treffene i Skottland, Nord- og Mellom Eng­land er selvsagt avgjørende for min teori, og er klart de som driver hele scenariet. For eksem­pel, ID 97963, Galbraith, ID 83582, Fletcher, ID R4DVV, Vincent, etc. i Fig. 4 og Fig. 5, har alle en TMRCA med min ane rundt 1000 – 1200 tallet som, med de kjente feilfaktorene, kan lett være 800 – 1000 e.Kr., dvs. midt i vikingraidene og bosetningen på de britiske øyene. Om disse Hg N1c1 menn er etterkommere av finske vikinger eller handelsmenn som slo seg ned i Skottland og England, eller bare resultatene av den legendariske vikings “voldtekt og plyndring” vil vi selvsagt aldri finne ut, men resultatet er det samme, en tynn spredning av haplogruppe N1c1 menn langt borte fra sine normale, hjemlige områder i Finland. Det er selvsagt umulig, fra DNA-data, å si om alle finnene som deltok i vikingraidene reiste tilbake til Finland, men den lille spred­ning av Y-DNA Hg N1c1 i syd-Norge er en klar indikasjon på at noen finner, eller etter­kommere av finner, med “slektninger” i syd-øst Finland, Skottland og England, bosatte seg i syd-Norge, og det mest logiske tidspunktet da dette kunne ha skjedd, basert på TMRCA beregningene og historiske hendelser, er under vikingtiden, enten i den relativt korte “aktive” perioden, eller, mer sannsynlig, litt senere som handelsmenn.

Det kunne ikke ha vært mange finner som bosatte seg i syd-Norge da Hg N knapt viser seg i dagens Y-DNA-distribusjonkart for syd-Norge. Effekten av de forferdelige kriseårene og svartedøden rundt årene 1320 – 1350 hadde tydeligvis en stor innvirkning, men noen overlevde og min patrilineale stamfar, David Hansen, ble født i år AD 1616, så og si innen et steinkast fra Kaupang, et av de viktig­ste viking-handelsentrene i Norge. ID N19004, Haugen, som tilhører “min” lille undergruppe i 540 versjonen av Hg N treet i Fig.3, kan spore sin slekt tilbake til Hønefoss i Buskerud, ikke så langt borte fra min anes bo­sted, så en rimelig antagelse vil være at denne familien er en annen av de overlevende fra den samme finske vikingtidslinje som min. Men når man ser på Haugens treff i min 400 + da­tabase og i den nye 629 resultat versjonen av Hg N treet, kommer det fram et helt annet bilde. Min ane er Haugens andre beste treff, men både det første og tredje treff er spanske, og på det nye Hg N treet er Haugen faktisk i en liten undergruppe med 4 spanske IDer med en TMRCA av 1120 år, rundt år AD 890, dvs. i begynnelsen av vikingtiden. Det er også inter­essant at Haugen ikke har nære treff med noen av mine skogfinner eller skotske / engelske “søskenbarn”, så hans finske røtter må ha vært en litt annen undergruppe enn min, og mens, muligens, fra det samme syd-øst området i Finland, så reiste hans viking, eller handels­menn, aner til den iberiske halvøy i stedet for til de britiske øyer.

Det er også et annet lite faktum i mysteriet om mitt patrilineale opphav som jeg for øy­eblikket ikke har noe svar på, og som jeg heller ikke har kunnet dra nytte av. I listen over mine STR-testresultater finner jeg at på markøren DYS437 har jeg allele verdien 15, mens alle de andre 400 + resultatene jeg har i databasen min har verdien 14, dvs. jeg synes å ha en “privat” mutasjon på DYS437. Når min farslinje fikk denne private verdien vet jeg ikke, men hvis jeg kan finne andre Hg N1c1 menn med sam­me verdi vil jeg ha en god sjanse til å identifi­sere svært nære slektninger. Det er ett unntak, ID 133479, Mårten Snickare fra Finland, har også DYS437 = 15, men da han også har en stor GD = 16 med meg må hans DYS437 mutasjon ha skjedd uavhengig av min private mutasjon.

Sammendrag

Å bruke genetisk genealogi til å spore aner og slekt er fremdeles en relativt ny og ukjent hobby og nye tester som, for eksempel, au­tosomal DNA-test, blir tilbudt omtrent hver måned, men det er god framgang, og mange har rapportert spektakulære resultater i identi­fiseringen av mulige fjerne aner og slektninger. Disse resultatene må selvsagt verifiseres med tradisjonell slektsforskning før de trygt kan legges til i et anetre, men mange nye avenuer har åpnet seg. Det man må være klar over er at navngitte personer som levde før de tidligste kirkebø­kene og folketellingene, dvs. i Norge før ca. 1650, kan ikke bli funnet, selv med de mest omfattende DNA-testresultater, bortsett, selv­sagt, fra de få adelige familier og store bonde­slekter med lengre slektshistorier. Det beste man kan håpe på er at med DNA-testresultater kan man finne, eller i det minste, begrense det området hvor noen av våre partilineale aner levde i en bestemt tidsperiode, og at vi der vil finne andre familier som levde i det samme området på samme tid, som vi da kan samar­beide med for muligens å finne felles aner.

Det er litt forskjell mellom haplogruppene om hva man må gjøre i framtiden for å gå videre, men hva som er det viktigste for alle er at man får en større og større database å sammenligne sine testresultater med og å ha et forum hvor en kan diskutere, på norsk, alle problemer og nye produkter. Det er derfor en gruppe av oss i DIS-Norge har startet en DNA diskusjonsgruppe og to av oss virker også som administratorer på FTDNAs Norway project hvor vi håper å bygge opp en stor database av menn og kvinner med norske aner. I dag, september 2010, er det bare litt over 270 medlemmer, men vi håper at mange av dere snart vil begynne å tenke på å ta en DNA-test.

For min detektivjobb tror jeg ikke, med de databasene som er tilgjengelig idag, at det er mulig å skille mellom rutene 5 og 6 som nevnt ovenfor, dvs. om min patrilineale ane var en viking eller en handelsmann. Jeg kan heller ikke si for sikkert om min ane reiste til Skottland og / eller England. Hva jeg er nesten 100 % sikker på er imidlertid at etterkommere av en av mine aner fra syd-øst Finland reiste til Skottland og/eller England og bosatte seg der. Og den viktigste hendelsen for meg er at en av mine patrilineale aner reiste fra syd-øst Finland, kanskje Savolax, mest trolig under vikingtiden, omkring år 1000, og bosatte seg i syd-Norge. Og resten, som de sier, er historie.

Referanser

(Vær oppmerksom på at noen av disse artiklene bruker gamle ISOGG definisjoner av haplogruppene hvor Hg N1c1 var Hg N3a)

1. Svein Davidsen. DNA-test som et mulig verktøy i slektsforskning. Gjallarhorn Nr. 41 2007

2. Svein Davidsen. DNA og slektsforskning – introduksjon til genetisk genealogi. Slekt og Data Nr. 2 2010

3. T. Lappalainen et al. Regional differences among the Finns: A Y-chromosomal perspective. Gene 2006

4. S. Rootsi et al. A counter-clock northern route of the Y-chromosome haplogroup N from Southeast Asia towards Europe. Eur J Hum Gen 2006

5. A O Karlsson et al. Y-chromosome diversity in Sweden – A long-time perspective. Eur J Hum Gen 2006

6. Derenko et al. Y-chromosome haplogroup N dispersal from south Siberia to Europe. J Hum Gen 2007

8. T. Lappalainen et al. Migration Waves to the Baltic Sea Region. Ann. Hum. Gen 2008.

9. B. Dupuy et al. Geographical heterogeneity of Y-chromosomal lineages in Norway. Fornensic Sci Int 2005

10. Jaakko Häkkinen. Stratification of Y-haplogroup N. http://www.mv.helsinki.fi/home/jphakkin/N1c.pdf

Internettreferanser:

Eupedia: http://www.eupedia.com/europe/european_y-dna_haplogroups.shtml

Finland DNA Project: http://fidna.info/wp/?lang=en

DNA Forums: http://dna-forums.com/index.php?/topic/7185-phylogenic-tree-of-haplogroup-n/

Rurik: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~mozhayski/teksty/ydna.html

The Peopling of Europe: http://www.buildinghistory.org/distantpast/peoplingeurope.shtml

DIS-Norge, diskusjoner om DNA: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewforum.php?f=2399

Family Tree DNA: https://www.familytreedna.com/project-join-request.aspx?group=Norway&projecttype=DG

Stikkordsliste for genetisk genealogi

allele Når f.eks. to STR testresultater har forskjelige verdier blir det sagt at de er forskjellige alleler

“deep clade” SNP test for å fastslå om en person har spesielle SNP-mutasjoner som brukes til å klassifisere haplo-undergrupper

DNA Deoksyribonukleinsyre – kromosomenes og genenes byggemateriale arrangert i lange strenger

DYS “DNA Y-chromosome Segment number” – de posisjonene på Y-kromosomet hvor STR-testen blir gjort

haplogruppe Basert på hvilken SNP mutasjoner en mann har på sitt Y-kromosom vil han bli klassifisert i en av ca 25 hoved-haplogrupper

haplotype STR mutasjonene bestemmer en manns haplotype

patrilineale En manns direkt fars linje, dvs: far, farfar, farfarsfar, etc

markør En markør er et bestemt sted på Y-kromosomet, DYS, hvor STR-testen undersøker hvor mange ganger det lille DNA-sekvens har blitt repetert

MRCA “Most Recent Common Ancestor” – den seneste felles ane av to eller flere personer

mutasjon Når det blir en feil i den normale celledelingen og DNAet ikke blir kopiert helt rett

SNP “Single Nukleotide Polymorphism” – en punkt mutasjon i en manns Y-kromosom som kan bli funnet med en SNP-test. Resultatet bestemmer mannens haplogruppe

STR “Short Tandem Repeat” – en mutasjon hvor en liten DNA-sekvens blir gjenntatt flere ganger. En STR-test ser typiskt på mellom 12 – 67 markører og resultatet bestemmer en manns haplotype

TMRCA “Time to Most Recent Common Ancestor” – tid, som oftest målt i generasjoner, til den siste felles ane

treff Når man sammenligner to menns DNA-testresultater er det STR-resultatene man sammenligner og f.eks. hvis 59 markører har de samme verdiene over de 67 markørene testet er det et 59/67 treff

y-kromosom Det er 22 autosomale kromosomer plus to kjønnskromosomer, X og Y, i hvert menneskes celler. Alle har de 22 autosomer, men kvinner har XX- og menn har XY-kromosomer. Dvs. bare menn har Y-kromosomet og det er mutasjonene på Y-kromosomet som brukes for partilineal genetisk genealogi.

Comments are closed.