Hvorfor DNA-test for slekt?

av Anne M. Berge

(Deler av denne artikkelen har vært publisert tidligere i Slekt og Data nr 2-2010, informasjonshefte til Slektsforskerdagen 2011 , og i Tjukke Slekta 2-3. 2011.)

 

Norgesprosjektet DNA

Norway DNA – Norgesprosjektet er et av de mange prosjektene innen Family Tree DNA (FTDNA), som er verdens største selskap for genetisk genealogi. Det ble opprinnelig startet i 2006 som et av mange prosjekter initiert av en amerikansk kvinne, men det ble gjort lite i starten. I begynnelsen av 2010 tok Svein Davidsen og Anne M Berge kontakt for å se om vi enten kunne overta det eksisterende prosjektet, eller starte opp et nytt prosjekt med fokus på norske testere og også autosomal-tester (Family Finder). Vi fikk komme inn som administratorer 12. mars 2010, og begynte restruktureringen og å få rekruttert flere. Prosjektet hadde på den tiden ca 150 medlemmer, mange uten kjent norsk bakgrunn. Disse ble geleidet over i mer passende prosjekter. Det ble opprettet prosjektside på nettet for å gjøre resultatene tilgjengelige for alle. Vi er pr. november 2014 over 1900 medlemmer.

Målene til Norgesprosjektet er todelt, med å forstå de lange linjene for nordmenns opphav, og å anvende DNA i slektsgranskingen ved å:

  • samle flest mulig av norske testere
  • kartlegge haplogrupper i Norge
  • vise resultatlister for Y-DNA og mtDNA for norske linjer
  • være et bindeledd mellom slektsgranskingen og DNA-testingen

Hvem kan bli med?

  • om man har norsk direkte farslinje og tar en Y-DNA test
  • om man har norsk direkte morslinje og tar en mtDNA-test
  • om man har norske aner innenfor ti-tolv generasjoner og tar en Family Finder test

Alle som har testet med FTDNA eller Genographic og har norske aner oppfordres til å bli med i prosjektet. Det samme gjelder DNA Heritage, som ble kjøpt opp av FTDNA. Y-DNA-resultater fra SMGF, Ancestry.com og GeneTree kan også overføres til FTDNA mot en avgift slik at man kan bli med i Norgesprosjektet.

Hovedsaklig er det to former for informasjon man kan få gjennom en test:

Det ene er “de lange linjer” i forhold til antropologi og eldre historie: Hvilke folkeslag kommer vi fra, gjennom hvilke folkevandringer kom mine forfedre og -mødre til Norge? Denne delen involverer en god del spekulasjon og er veldig omtrentlig.

Det andre er direkte sammenligning med alle andre som har testet seg, via databasene til testeselskapene for å få treff med dem man har mest like resultater med. Her kan man bruke anetreet direkte for å se hva man finner ut om hvilke felles aner man har. Dette er den delen som er mest aktuell for slektsforskere, for å kontrollere direkte linjer og om slektsgranskingen basert på skriftlige kilder stemmer.

DNA er en kilde som er mer primær enn våre beste skriftlige kilder. Det er et uvurderlig verktøy i slektsgranskingen, spesielt Y-DNA og mtDNA.

Noen lurer på om det er farlig, får man vite noe man ikke vil vite? Det fins masse tester for helse og lignende, men Family Tree DNA og selskapene de samarbeider med fokuserer kun på genealogi. En sjelden gang kan en Y-DNA test vise at en mann er infertil, og en fullsekvens test av mitokondriet kan i sjeldne tilfeller avsløre alvorlige sykdommer. Dette er imidlertid sjeldent, og krever at man får en ekspert i medisinsk genetikk til å se på resultatene. (Ikke i offentlige lister.) Man kan også reservere seg mot at administratorene kan se resultatet av fullsekvenstesten, men da kan man ikke få hjelp til å finne undergruppe av mt-haplogruppe. (Les om eventuelle etiske problemstillinger.)

I Norgesprosjektet på Family Tree DNA kombineres DNA-resultater og slektsgransking.

Farslinjer: Norgesprosjektets nettsider viser en liste der navn, år og sted for eldste kjente ane i direkte farslinje/agnatisk linje er ført opp sammen med Y-haplogruppe og STR-markører. Navn på testerne er ikke tilgjengelig her.

Det anbefales å ta en titt på listen og se om man finner navn eller data som kan være interessante i egen slektsgransking. Om andre har testet i samme linje som en selv, kan en test være med på å verifisere linjene. Prosjektadministratorer kan være behjelpelige med å formidle kontakt mellom interesserte.

Morslinjer: Norgesprosjektets nettsider har også en liste der navn, år og sted for eldste kjente ane i direkte morslinje er ført opp sammen med mt-haplogruppe og HVR1 og HVR2-markører. Coding Region-verdier for dem som har tatt Full Sequence står ikke her, så sjeldne tilfeller av helseproblemer vil ikke være offentlige.

Her kan man også se etter navn eller steder som er kjent fra eget anetre, og vurdere om det fins linjer som kan verifiseres gjennom test.

De direkte morslinjene vi har i Norge stammer fra bare tolv kvinner som levde for flere tusen år siden – våre stammødre. Omkring ti prosent av disse er fra en kvinne som må ha kommet til Europa som en av de aller første mennesker for over 50 000 år siden. Mange andre nordmenn er etterkommer av stammødre som kom til Europa med jordbrukets utbredelse. En liten test til $49 (ca 300 kroner) kan fortelle deg hvilken. Disse stammødrene og stamfedrene er representert ved de såkalte haplogruppene.

Så hvorfor burde jeg ta en test?

Dersom de fleste nordmenn testet sitt DNA ville vi kunne finne ut svært mye om hvordan befolkningen her i landet er sammensatt. I tillegg kunne vi fått en god oversikt over hvordan slektsinformasjonen vi har fra skriftlige kilder stemmer med vitenskapelige tester. I Finland har DNA-testing vært populært i et tiår allerede, og Finlandprosjektet hos Family Tree DNA har over 4000 medlemmer! Tilsvarende har Norgesprosjektet ca 1900 medlemmer (2014), men tallet øker. En grunn til dette er at mange av dem som testet gjennom Genographic for flere år siden ikke kjenner til Norgesprosjektet og at de gratis kan melde seg inn i prosjektet.

Norgesprosjektet forsøker være en grundig database over norske linjer. Om de fleste slektsinteresserte nordmenn hadde testet seg ville vi fått en fantastisk database til å korrigere vår gransking og finne veier videre forbi våre “brick walls”. Dette er en gylden mulighet til å sammenligne og etter hvert verifisere deler av slektsforskningen.

Hvilken test velger jeg?

For å forstå de lange linjer og hvilke av disse få stamfedre og stammødre vi kommer fra, så er det nok med de minste testtypene som koster $99. Om man vil bruke testen til å se om det er mulig å få treff som kan fortelle mer om anetreet og selve slektsforskningen anbefales minst Y37 for Y-DNA, og mtDNA Full Sequence (FMS) for mtDNA. Disse testene er vanligvis billigere om de bestilles i kombinasjon, så kvinner anbefales å få testet mannlige slektninger i samme linjer. Pass også på å benytte salg og kampanjer.

Hvem i familien bør testes?

Viktigst er de eldste – fire tester fra dine fire besteforeldre forteller mye mer enn en test for deg selv. Se an hvem som er aktuelle og tilgjengelige, og hvilke rene fars- og morslinjer de representerer.

Det lønner det seg om mulig å teste menn, siden bare disse har Y-DNA. Er du kvinne vil altså din far og bror representere din direkte farslinje. Det er som oftest billigere å få en mann til å ta en kombitest på Y-DNA og mtDNA enn å teste to forskjellige personer.

Les også egen artikkel om hvem som bør testes.

Noen raske råd til den nysgjerrige:

Er du mann: ta en Y-DNA test på 37 eller 67 STR-markører (Y37 eller Y67) – eller om du er kvinne få tatt en slik test av din far eller bror. Finn fram opplysinger om anene i denne rette farslinja bakover, og legg det inn i en GEDCOM-fil. Denne kan legges direkte inn på kontoen du får når du bestiller testen. Kanskje har du lyst til å sette opp listen din i farfars farfar-tråden på Digitalarkivets brukerforum også. Legg resultatene dine i Ysearch. Der kan du sammenligne og søke på treff med alle som har registrert seg der. Om du er testet gjennom FTDNA eller samarbeidende selskap: Bli med i prosjekter for din Y-haplogruppe og undergruppe. Der får du råd om hvilke andre tester som kan være nyttige for nettopp din gruppe. Se på din plassering i gruppens resultatlister (der står man med eldste kjente ane). Dette er spesielt viktig om du ikke har mange treff. Sjekk trefflisten: kontakt de som har flest markører felles med deg. Sammenlign anerekke og ellers det dere vet om geografisk opprinnelse. Kanskje finner du noen i samme rene direkte farslinje som deg selv? Kanskje får du en indikasjon på linjene bakover og hvor din stamfar kom fra?

Les om erfaringer med å spore direkte farslinje via Y-DNA.

Og så stammødrene: her kan vi gjøre en nesten parallell test. mtDNA følger direkte morslinje bakover, og endres så sakte og sjeldent at vi får tusenårspersektiv på hvor disse kom fra.

Les om hvordan mt-DNA er nyttig for slektsforskning.

Andre linjer

Et lite eksperiment: se på anetreet ditt i fem generasjoner, til dine tippoldeforeldre. Hver tippoldemor representerer en mtDNA-linje. Din mormors mormor er den du selv har mtDNA fra. Om du tester, får du vite noe om hennes gren. For de syv andre tippoldemødrene dine: hvem har etterkommere i ren morslinje i dag – altså datters datters datter og så videre? Er det noen nålevende det går an å teste?

Om du er mann eller som kvinne har en bror eller far å teste, så kommer Y-DNAet fra din farfars farfar. Se deretter på de andre tippoldefedrene: hvilke av dem har agnatiske etterkommere i dag? Er det noen linjer som er spesielt interessante å få testet? Er det noe av disse direkte linjene fra dine tippoldeforeldre som kun har én gjenlevende etterkommer?

Les også om Testing av komplekse anelinjer.

Mitt tips er å teste den eldre generasjonen før det er for sent!

Alle linjer i slektstreet vårt kan være interessante, ikke bare våre egne direkte fars- og morslinjer.

Den mest interessante bruken av slike tester for slektsforskere er nemlig treff innen genealogisk tid: når vi kan finne manns- og kvinnelinjer som ender med samme stamfar eller –mor, eller når kombinasjonen av omfattende test, geografisk område og grad av treff viser at vi kanskje har funnet ut mer om vår anelinje utover det vi kunne med skriftlige kilder alene. Er det noen linjer i treet der etterslekten er spesielt stor, eller kunnskap om aner har vært spesielt vanskelige å spore, kan DNA-testing vise seg å gi svar og mer kunnskap.

Ta kontakt med administrator-teamet i Norgesprosjektet DNA om du har spørsmål og vil ha veiledning.

Bestill tester her

 

Comments are closed.