Y-haplogruppe I2 oppsto trolig i sørøstlige Europa for 15-17 000 år siden. Disse mennene vandret nordover da isen slapp taket, og brorgruppen I1 må ha oppstått en gang i denne perioden, for kanskje 4-5 000 år siden. I nordlige deler av Europa er undergruppene I2* (Skottland og Irland), I2b1 (Tyskland, Øst-Sverige og andre områder) og I2b1a (Storbritannia) de vanligste.
I Norge
I2 er ikke så vanlig i Norge, men fins i mindre utstrekning; cirka 1-2 % av norske menn tilhører en undergruppe av I2-M223 tidligere kalt I2b.
Arkeologisk DNA
Det er funnet I2b2 i Lichtensteingrotten i Tyskland, datert til 1000 f Kr (Schiltz 2006). To nesten like funn kan sees på Ysearch her (Y1) og her (Y2).
Lazaridis et al. 2013. “Ancient human genomes suggest three ancestral populations for present-day Europeans” viser at den eneste Y-haplogruppe som beviselig fantes i nordlige Europa før jordbruket kom, er I, med flere varianter av I2. Levninger fra tre arkeologiske utgravinger ble analysert.
Forskning
Rootsi (2004) har forsket på Y-haplogruppe I i Europa.
Y-DNA I2b1-prosjektet på FTDNA er nok det som er mest relevant for de fleste norske I2. Det fins også flere prosjekter for andre undergrupper.
Ken Nordtvedts hjemmeside har denne oversikten over I2 med nyoppdagete SNPs som markerer undergrupper tegnet inn.
Terry involvert i I-prosjekter har denne nettsiden med oppdaterte oversikter over SNPs for I1 og I2.